«The snurfer», snowboardets farfar, markerer starten bak det moderne snowboardet som vi kjenner i dag. Som de fleste geniale oppfinnelser startet denne historien som en enkel idé i en helt vanlig garasje. Gjennom misforståelser, barnesykdommer og kamp om popularitet, ble snowboardet til. For noen handler det om å konkurrere på OL nivå, for andre handler det om rekreasjon og følelsen det gir å bare flyte ned en fjellside av pudder på et brett.

Selv om snowboardets røtter strekker seg tilbake flere århundrer, startet den moderne historien på 1960-tallet. Fra å være surfe- og skateboardets litt sære lillebror, har snowboardet vokst seg til å bli en publikumsfavoritt i OL, med hele ti øvelser! Blant annet snowboard cross, halfpipe, slopestyle, slalåm og bigjump. Snowboard ble en egen olympisk idrettsgren for første gang i Nagano OL i 1998, men da kun med fire ulike øvelser.

Sherman Poppen skaper «The snurfer» (1965)

På julaften i1965 gikk Sherman Poppen inn i garasjen sin for å lage en leke til sin datter. Han krysset to ski sammen, og sto ned bakken bak huset. «Snurfer» tatt fra ordene snø og surf ble født og ble raskt en hit. Da han så hvor morsomt ungene synes det var, tilbrakte han de neste ukene til å kjøpe opp alle vannski han kunne finne. De første brettene hadde ikke bindinger, men styrefinner på undersiden.

Et par uker senere la Poppen til et tau på forsiden av brettet for å gjøre det enklere å styre og hindre det fra å seile av gårde etter fall. Han patenterte «Snurferen» og lisensierte det til Brunswick (og senere Jem). Forgjengeren til dagens snowboard ble et kultfenomen, som solgte mer enn 750 000 enheter de neste 15 årene, og ble først mot slutten av 1970-tallet utkonkurrert av nyere snowboardmodeller.

Dimitrije Milovich dropper universitetet og satser på Snowboard (1972)

Dimitrije Milovichs rolle i snowboardhistorien er enkel: Han startet Winterstick, det første moderne snowboardmerket. Milovich ble introdusert til snowboarding i 1970, og to år senere droppet han ut av Cornell University, flyttet til Utah og begynte å teste prototypene sine i regionens fjellskrenter. I 1974 hadde han to Snow Surfboard patenter, og solgte brettene sine ut av en butikk i Salt Lake City. Innen tre år ble Wintersticks solgt i 11 land.

Å få den nye sporten opp og fram viste seg imidlertid å være en svært vanskelig utfordring ettersom forhandlere ikke var interessert i den nye oppfinnelsen. Winterstick tapte penger og Milovich stengte dørene sine i 1987, bare noen få år før snowboardingens første store gjennombrudd. Winterstick-navnet er siden brukt på nytt av et annet firma. Milovich, som nå driver en vellykket ingeniørvirksomhet, har ingen involvering i selskapet, men hedres på Wintersticks hjemmesider.

Burton-Sims krigen begynner (1978)

Burton flyttet fra Long Island til Vermont i 1977 for å starte en Snurfer kopi han kalte Burton Board. På samme tid på vestkysten begynte skateboardikonet Tom Sims å selge de første Sims-snowboardene. Til tross for labre salg de første årene, fortsatte de som ledende snowboard produsenter på øst og vestkysten. I mer enn et tiår kjempet Burton og Sims en bitter krig for industriens overlegenhet med konstant innovasjon, og oppfinnsom markedsføring.

Tom Sims var snowboardets ansikt utad, og han brant for alt som kunne kjøres av brett. Sims var kanskje mer engasjert av å kjøre brett enn han var opptatt av business. Burton var forretningsdrevet, og vant egentlig krigen før den startet. Han var ganske enkelt mer dedikert til å bli nummer én. Ved midten av 90-tallet var Burton den ubestridte kongen av fjellet, en tittel han fortsatt holder i dag.

Skianlegg åpner for snowboardere (1984-1990)

Snowboarding møtte et stort hinder i 1980-årene: De fleste skistedene aksepterte ikke snowboardere. Vanskelige forsikringsansvarsproblemer, eller rebelske snowboardere irriterte deres velkjente ski-klientell. En diplomati-kampanje ble satt i gang i et forsøk på å overtale alpinanleggene. Tross hard motstand (noen anlegg krevde til og med at snowboardere passerte en sertifiseringstest for å kunne kjøre), var kampanjen vellykket. I 1990 var 476 overtalt. I dag fortsetter bare tre nordamerikanske alpinanlegg å forby brettkjørere.

Snowboarding gjør en kontroversiell debut i vinter OL (1998)

I dag er snowboard en av de største publikumsfavorittene i vinterlekene, men i debuten i Nagano OL i 1998, ble idretten møtt med kontroverser. Terje Haakonsen, datidens desidert største snowboardikon, boikottet lekene. Gullvinneren fra Canada; Ross Rebagliati, testet positivt for spor av marihuana og ble fratatt medaljen sin, for så å få den tilbake da stoffet ikke var teknisk forbudt. «Japan gikk ikke så bra» sa Jake Burton eufemistisk noen år senere. «Det var en katastrofe».

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *